NO053.12 Wodin
K. Tunis’ tid
2. Wodin
Lien 2015
53.12 Fra dette toktet er historia om Wodin oppstått, som er innskrevet på borgene og skrevet her:
I Aldergâmvde [Hoorn] der hvilte en gammel sjøkonge. Sterik var hans navn, og ryktet om hans dåder var stort. Denne gamle selhunden hadde tre nevøer. Wodin, den eldste, bodde i Lumkamâkja ved elvemunningen i Âst-Flílând, i sine foreldres hjem. Engang hadde han vært hærfører. Tünis og Inka var sjøkrigere, og bodde akkurat nå i deres farbrors hjem i Aldergâmvde.
Da de unge krigerne nå kom sammen, valgte de ut Wodin til sin hærfører eller konge, og sjøkrigerne valgte Tünis til sin sjøkonge og Inka til sin kontreadmiral. Styrmennene dro så føre til Dênnemarka [Danmark]. Der tok de inn [om bord] Wodin med sin tapre landhær. Vinden var rom, [054] og derfor var de på et øyeblikk i Skênland [Skandinavia]. Da de nordiske brødrene hadde forent seg med ham, delte Wodan sin veldige hær i tre kiler. “Frøya” var deres våpenrop, og så slo han tilbake finnene og magjarerne som om det var barn.
Da magíen hørte hvordan alle hans folk var nedkjempet, da sendte han bud med stav og krone. De sa til Wodin: “Å, du aller største av konger, vi er skyldige – dog alt hva vi har gjort er gjort av nød. Dere mener at vi har angrepet deres brødre forsettlig; men vi er jagd framover av våre fiender, og de er alle fortsatt i hælene på oss. Vi har ofte spurt om hjelp av din borgjomfru [i Göteborg], men hun har ikke enset oss.” Magíen sa: “Dersom vi halvveis ødelegger hverandre, så skulle de ville sauehyrdene komme og ødelegge oss alle sammen.” Magíen har mye rikdom, men han har sett at Frøya er mektigere enn alle våre ånder til sammen. Han vil legge sitt hode i hennes skjød. Du er den tapreste konge på Jrða, ditt folk er av jern. Bli vår konge, og vi skulle alle være dine slaver. Hva skulle være mer ærerikt for dere enn at de ville kunne drives tilbake? Våre sjofarer skulle blåse det rundt (omkring) og våre gjetord skulle gå deg forut overalt.”
Wodin var sterk, barsk og tapper, men han var ikke klart [055] seende, derfor ble han fanget i snarene deres og kronet av magíen. Svært mange styrmenn og landforsvarere som ikke likte dette valget, dro stille vekk, (og) tok Kât med; men Kât, som ikke ville vise seg for verken mora eller den allmenne samlinga, jumpet over bord. Da kom stormvind og pisket skipene ned på Dênemarkums [Danmarks] skjær, uten å miste (så mye som én) enkelt mann. Etterpå har de kalt stredet Kâtsgat [Kattegat].
Da Wodin var kronet, gikk han løs på de ville, de var alle ryttere. Lik en haglbyge kom de mot Wodins hær, men lik en virvelvind vendte de om og turde ikke (å) vise (seg) igjen. Da Wodin nå kom tilbake, ga magíen ham si datter til hustru, etterpå ble han berøkt med urter, men det var trylleurter inniblant, for Wodin ble gradvis så veldig dumdristig at han torde å miskjenne og spotte Frøyas og Wraldas ånd, mens han bøyde sin frie hals foran falske, avgudsliknende bilder [statuer].
Hans herredømme holdt (i) sju år, så forsvant han. Magíen sa at han var opptatt blant deres guder, og at han hersket over dem derfra, men folket vårt lo av hans tale.
Da Wodin hadde vært borte en stund, kom det splid. Vi ville velge en annen konge, men det ville magíen [056] ikke tillate. Han hevdet at det var en rett, (som det var) gitt ham gjennom hans guddommer. Foruten denne tvisten så var det mer (enn) én blant hans magjarere og finner som ikke ville ære verken Frøya eller Wodin. Men magíen gjorde som det passet ham, for hans datter hadde fått (seg) en sønn med Wodin, og nå ville magíen at denne skulle være fra en høy herkomst. Mens alle kranglet og tvistet, kronet han gutten til konge og stilte seg selv opp som fogd og formynder eller rådgiver. De som holdt mer av sin buk enn av rett, de lot seg dupere, men de gode dro vekk. Mange magjarere flyktet tilbake med sine folk, og styrmennene gikk til skips, og en hær av dristige finner dro med som roere.
Les mer
NO050.19 Magjarere ᐊ forrige/neste ᐅ NO056.21 Tunis
På andre språk