NO056.21 Tunis
K. Tunis’ tid
3. Tunis, tyrerne, golerne
Tunis og Inka
Lien 2015
56.21 Nå kommer historia om nevø Tünis og hans nevø Inka like godt på stien [banen].
Alt dette står ikke alene på Waraburch, men også på borgen Stavia, som er beliggende innenfor havna i Stâvre [Stavoren]:
Da Tünis ville vende hjem med sine skip, dro han først av sted til Dênnemarka [Danmark], men han fikk ikke lande der, det hadde mora vurdert; [057] heller ikke i Flíland [Vlieland] fikk han lande, og videre ingensteds. Han skulle derfor ha omkommet med sine folk av savn og mangel, derfor gikk de om natta (for å) berøve landene, og seilte ved dag.
(Ved å) fare slik videre langs kysten kom de til bosetninga Kâdik [Cadiz], kalt slik for at deres havn var formet av en stein-kystvoll. Her handlet de allehånde livsfornødenheter, men Tutja, borgjomfrua, ville ikke tolerere at de slo seg ned.
Da de var rede, ble de uenige [fikk de uenighet]. Tünis ville gjennom stredet til Middelhavet for å seile for den rike kongen av De egyptiske landene [Øvre og Nedre Egypt], slik han saktens hadde gjort tidligere, men Inka sa at han hadde fått sin tilfredsstillelse av alle Findas folk. Inka mente at det vel kanskje skulle være en høy del av Âtland tilbake i form av (ei) øy, der han kunne leve fredelig med folkene. Da begge nevøene således ikke kunne bli enige, gikk Tünis i gang og stakk ei rød fane (ned) i stranda, og Inka ei blå. Deretter kunne enhver velge hvem han ville følge. Og under! Til Inka, som hadde en avsmak for å tjene kongene til Findas folk, løp de fleste finner og magjarere over. Da de nå hadde telt folket og deretter delt skipene sine, skiltes flåtene fra hverandre.
Om nevø Tünis er (det) etterpå kommet beskjed, fra nevø Inka aldri.
Les mer
NO053.12 Wodin ᐊ forrige/neste ᐅ NO058.01 Tyrerne
På andre språk