NO205.01 Askar
Z. Askars tid
Askar og danskene
Lien 2015
205.01 [205] [205] Så snart Âskar fikk vite av Rêintjas bud hvordan jydene var stemt, sendte han på egne vegne umiddelbart bud til kongen av Hals. Skipet som budene dro med var fullastet med kvinnesmykker, og dertil var (det) et gullskjold hvorpå Âskars skikkelse var kunstferdig avbildet. Disse budene skulle spørre om Âskar kunne ha kongens datter, Frêðogunsta, til sin kone.
Frêðogunsta kom et år seinere til Stâveren. Med hennes tilhengere var også en magí, for jydene var blitt bedervet for lenge siden.
Kort etter at Âskar var (blitt) gift med Frêðogunsta, ble det bygd en kirke i Stâveren. I kirken ble stygge avgudelige bilder (opp)stilt, med klær gjennomarbeidet med gull. Det er også hevdet at Âskar bøyde seg ned for (dem) der i tide og utide med Frêðogunsta. Men så mye er sikkert – borgen Stavja ble ikke gjenoppbygd.
Rêintja var allerede kommet tilbake, og dro forbannet til Prontlik, mora i Texland, (for å) klage. Prontlik gikk til verks og sendte allevegne bud som kunngjorde: “Âskar er overgitt til avguderi!” Âskar gjorde som han ikke merket det, men uventet kom det en [206] flåte fra Hals. På natta ble jomfruene drevet ut av borgen, og i otta kunne man av borgen kun se en glødende hop. Prontlik og Rêintja kom til meg for (å søke) tilflukt. Da jeg tenkte over det etterpå, virket det for meg at det skadelige kunne være tjenlig for min stat. Derfor har vi sammen pønset ut en listighet som kan gagne oss alle. Se her hvordan vi har gått til (verks):
Midt i småskogen øst for Ljvdwêrde,[1] ligger vår tilflukt eller (vårt) vern, som man bare kan nå via gangstier. På denne borgen hadde jeg allerede lenge (hatt) unge vakter plassert som alle hadde en avsmak for Âskar, og (som) holdt alle andre mennesker (borte) derfra. Nå var (det) også hos oss allerede kommet så langt at mange kvinner – og også menn – alle pratet om spøkelser, hvite damer og huldremennesker, lik dênamarkerne. Âskar hadde anvendt alle disse tåpelighetene til sin (egen) fordel, og det ville vi nå også gjøre til vår fordel. Ei mørk natt brakte jeg jomfruene til borgen, og deretter gikk de med sine jomfruer inn mellom de falske stiene, innhyllet i hvite klær (som) spøkelser – slik at ingen mennesker torde komme dit mer etterpå.
Da Âskar trodde at han hadde hendene frie, lot han magjarerne reise gjennom statene sine under allslags navn; [207] og utenom (i) Grênegâ[2] og utenom (i) min stat, ble de ingensteds avvist.
Etter at Âskar således var forbundet med jydene og de andre dênamarkerne [danskene], dro de alle sammen (for å) røve; men det har ikke båret noen gode frukter. De brakte hjem allslags utenlandske skatter, men nettopp av den grunn ville ungfolket ikke lære noe handtverk, eller arbeide på markene – slik at han til sist saktens måtte ta slaver. Men alt dette var helt imot Wraldas vilje og imot Frøyas råd, derfor kunne straff ikke bli unnlatt.
Noter
Les mer
NO202.06 Reintja ᐊ forrige/neste ᐅ NO207.14 Straff
På andre språk