NO001.16 Adela
C. Introduksjon av kompilatorer
Adelas råd
Lien 2015
1.16 Men til slutt ba Adela om ordet, og sa:
“Dere vet alle at jeg var borgjomfru i tre år. Dere vet også at jeg ble valgt til mor, og at jeg ikke ville være mor fordi jeg ville ha Apol til min make. Men hva dere ikke vet, det er at jeg har undersøkt alle hendelsene lik som om jeg hadde vært ei virkelig folkemor. Jeg har stadig reist fram og tilbake og ført tilsyn med hva som skjedde. Derigjennom har mange ting blitt kjent for meg som andre ikke vet. Dere sa i går at våre slektninger på den andre sida av Wrsara var spake og feige, men jeg kan si til dere at magíen ikke har vunnet en eneste region fra dem ved våpenmakt, [002] men kun gjennom ondskapsfullt listige renker; og enda mer gjennom grådigheten til hertugene og de adelige.
Frøya har sagt at vi ikke skulle tillate ufrie folk hos oss – men hva har de gjort? De har etterapet våre fiender – for istedenfor å drepe eller frigi sine fanger, har de ringeaktet Frøyas råd og gjort dem til sine slaver. Fordi de gjorde slik kunne Frøya ikke lenger våke over dem. De har tatt en annens frihet, og det er årsaken til at de har mistet sin egen. Det er dog alt (sammen) velkjent for dere, men jeg vil fortelle dere hvordan de gradvis har havnet så dypt.
Finnenes kvinner fikk barn; disse vokste opp sammen med våre frie barn. Ofte fjaset og skrålte de sammen i hjemmet, eller de var (sammen) med hverandre ved grua. Der hørte de med lyst på de overdrevne finske [fine] sagnene, fordi de var stygge og nye. Så ble de fordervet – til tross for deres foreldres autoritet. Da barna ble store og så at finnenes barn ikke måtte handtere våpen og kun måtte arbeide, da fikk de en avsmak for arbeidet og ble meget hovmodige. Sjefene og deres største sønner krøp (til køys) med de vellystige jentene til finnene; og deres egne døtre – ført på villspor gjennom det råtne forbildet – lot seg besvangre av de vakreste guttene til finnene – deres råtne foreldre til spott. Da magíen fikk teften av dette, [003] da tok han de kjekkeste av sine finner og magjarere – lovte dem røde kyr med gylne horn, så de lot seg ta til fange av våre folk for deretter å utbre hans lære. Men hans folk gjorde mer: Barn ble bortført – brakt av sted til Vpsalândum [Uppsala]; og når de var blitt oppdratt i hans råtne lære, da ble de sendt tilbake.
Da skinn-slavene var blitt mektige i språket vårt, da kløyv de om bord til hertugene og de adelige og sa at de måtte bli magíen lydig; da kunne deres sønner etterfølge dem uten gjennom å bli valgt av folket. De som ved gode dyder hadde fått et forstykke ved sitt hus, lovte de for deres del enda et bakstykke. Slike som hadde fått et for- og bakstykke, tilkjente de et omkransende stykke – og de som hadde et omkransende stykke, et helt landgode. Var de eldste for sterkt frisere, da vendte de stavnen og holdt fram med deres utartede sønner.
I går var det dem blant dere som ville kalle hele folket sammen for å tvinge de østlige statene tilbake til sine vaner. Men etter min enfoldige mening ville det falle forkjært ut. Tenk at det her engang var en kraftig lungesykdom blant feet deres; og at den ennå raste ille der. Ville dere da kanskje våge å føre deres friske fe blant deres syke fe? Så visst ikke. Hvis alle og enhver nå kan enes i og vedgå at det dermed skulle falle ille ut med bestanden. Hvem skulle da være så uforsiktig [004] å våge sine barn blant et folk som er helt og fullt fordervet?
Skulle jeg gi dere råd, ville jeg si til dere at dere framfor alle skulle ting velge dere ei ny folkemor. Jeg vet godt at dere dermed sitter i gjørma, av den grunn at det av de tretten borgjomfruene som vi ennå har tilbake er vel åtte som tinger på æren. Men det ville jeg ikke ense. Tüntja, som er jomfru i borgen Medeasblik [Medemblik], har det aldri (blitt) regnet med; likevel er hun full av kunnskap og klarsynt, og vel så sterkt stilt hos folket og i våre skikker som alle andre til sammen.
Videre vil jeg anbefale: dere må gå til borgene og der skrive ned alle lover, Frøyas tekst, samt alle historiene – ja alt som er å finne på veggene, slik at ikke alt går tapt og blir ødelagt, akkurat som med borgene. Det står skrevet: Mora og hver borgjomfru skal ha – foruten hjelpere og sendebud – tjueen jomfruer og sju lærejenter. Skal jeg føye noe til dette, da ville jeg skrive: “og like mange ærbare døtre for å lære som det kan være i borgene”;
for jeg sier med overbevisning –
og tida skal sanne det: Hvis dere vil [bli?] ekte Frøyas barn – aldri å overvinnes verken av list eller av våpen, så har dere å sørge for at deres døtre blir ekte, frie kvinner. Man må lære barn hvor stort vårt land har vært før, hvilke store mennesker våre forfedre var, hvor store vi fortsatt er når vi sammenlikner oss med [egtl. ‘legger oss ned ved’] andre. Man må fortelle om heltene og [005] om deres tapre dåder – også om de fjerne sjøreisene. Alle disse fortellingene skulle bli gjort ved grua, i hjemmet og hvor det måtte være – i glede som i tårer. Men skal det bli rotfestet i hjernen og i hjertet, da må all læring strømme over leppene til deres kvinner og døtre.”
Adelas råd ble fulgt opp.
Les mer
NO001.01 Samling ᐊ forrige/neste ᐅ NO005.08 Navnene
På andre språk