NO131.26 Hjemvendte
S. Frethorik
5. Hjemvendte vurdert
Lien 2015
131.26 Når krøderen har dreid videre ei tid, da skal etterkommerne tro at de feil og mangler som sumpmennene har brakt med var særegne for deres forfedre. Jeg vil våke over det og således skrive så mye om deres skikker som jeg har sett.
[132] Gêrtmennene kan jeg godt skritte over – jeg har ikke omgått dem så mye. Men så vidt jeg har sett, har de (for) det meste forblitt ved språk og tradisjon. Det kan jeg ikke si om de andre.
De som kommer fra Krêkâlandene er dårlige (i) språket, og man kan ikke skryte mye av tradisjonen. Mange har brune øyne og hår. De er hissige og freidige, og engstelige grunnet overtroiskhet. Når de snakker, da nevner de de ordene fremst som skal komme sist. For ald[1] sier de ‘at’, for salt ‘sat’, ‘ma’ for man,[2] ‘sel’ for skil,[3] ‘sode’ for skolde[4] – for mye til å nevnes. Og så fører de mest utenlandske og forkortede navn, hvortil man ikke kan hefte noen betydning. Jonerne snakker bedre, men de utelater h-en, og hvor den ikke skal være, blir den uttalt.
Når noen har lagd et bilde av en avdød, og det likner, da tror de at ånden til den avdøde farer inn i det. Derfor har de gjemt alle bilder av Frøya, Fästa, Mêdêa, Đjanja, Hellênja og mange andre.
Blir det født et barn, så kommer slektningene sammen og ber til Frøya at hun må la sine jomfruer komme og velsigne barnet. Har de bedt, da [133] må ingen verken røre ham eller la (ham) høre. Kommer et barn til å gråte, og det holder på ei stund, så er det et dårlig tegn, og man må formode at mammaen har bedrevet hor. Derfor har jeg allerede sett vonde ting. Kommer et barn til å sove, så er det et tegn (på) at jomfruene har kommet over det. Smiler det i søvne, da har jomfruene tilsagt barnet lykke.
Bestandig tror de på onde ånder, hekser, trollkvinner, huldremennesker og alver – som om de var kommet fra finnene.
Hermed vil jeg slutte, og nå mener jeg at jeg har skrevet mer enn noen[5] (av) mine forfedre.
Freðorik.
Noter
Les mer
NO130.21 Nordland ᐊ forrige/neste ᐅ NO133.17 Wiljo
På andre språk