NO134.22 Frihet
T. Wiljo
2. Hellenias skrifter
Slavefolk lærer om frihet
Lien 2015
134.22 Dette er Hellênjas[1] skrifter. Jeg setter dem langt oppe fordi de er de eldste.
Vær hilset, alle ekte frisere!
I tidligere tider visste de slaviske folkene ingenting om frihet. Lik okser ble de brakt under et åk. I Jrðas skorpe ble de jagd for å skjerpe metall, og de måtte hogge hus utav harde berget til hjem (for) fyrster og prester. Av alt hva de gjorde, var [135] det ingenting til dem selv; men alle måtte tjene for å gjøre fyrstene og prestene enda rikere og mektigere, til skade for dem selv. Under dette arbeidet ble de grå og stive før de var voksne, og (de) døde uten tilfredsstillelse – skjønt Jrða ga dem fullt av overflod til fordel (for) alle sine barn.
Men våre fortrukne kom, og våre bannlyste fôr gjennom Twisklândene[2] (og) over i deres markeder, og våre styrmenn kom i deres havner. Av dem hørte de tale (om) lik frihet og rett, og om lovene som ingen kan være foruten. Alt sammen ble sugd opp av de bedrøvelige menneskene, lik dugg på de tørre markene. Da de var fulle (av det), begynte de aller modigste menneskene å klapre med lenkene sine, slik at det voldte fyrstene ve.
Fyrstene er stolte og tapre, derfor er det også fortsatt dyd i hjertene deres. De drøftet det sammen og ga noe av sin overflod. Men de feige, skinnhellige prestene maktet ikke å utstå det. Blant deres utpønsede guder hadde de også skapt vrangsinnede Herrer. Pest kom inn over landet. Nå sa de (at) Herrene var [136] harme over ulydigheten (mot) sjefene deres. Da ble de modigste menneskene kvalt med lenkene sine.
Jrða hadde drukket deres blod; med det blodet ernærte hun gleder og nytelser, og alle de som åt av derav ble vise.
Noter
Les mer
NO133.17 Wiljo ᐊ forrige/neste ᐅ NO136.08 Jesus
På andre språk
- DE134.22 Freiheitssinn
- EN134.22 Disobedience
- ES134.22 Sentido de libertad
- FS134.22 JUK
- NL134.22 Vrijheidszin