NO076.13 Athenia
M. Ulysus’ tid
Nedgang i Athenia
Lien 2015
76.13 Fra denne kongen [Odyssevs] er her blitt tilbake en skriver av reint friserblod, født i den nye havna i Aðênja [Athen]; og hva som her følger har han skrevet for oss om Aðênja. Derav kan man slutte hvor sant mor Hellicht snakket da hun sa at Frøyas seder ikke kunne holde stand i Aðênja [se 71/19-29]:
«Av de andre krekalenderne har dere sikkert hørt mye galt om Sêkrops [Kekrops], for han hadde intet godt ry. Men jeg tør si: han var en opplyst mann, høylig berømmet – like mye av innbyggerne som saktens hos oss; for han var ikke for å undertrykke menneskene, som de andre prestene. Men han var dydig, og han visste å skatte visdommen til de fremmede folkene etter verdi. Fordi han visste [077] det, har han tilkjent oss at vi kan leve etter vår eiga asegabok [lovbok]. Det gikk ei historie (om) at han var oss hengiven fordi at han skulle være avlet av ei frisisk jente og (en) egyptisk prest – ettersom han hadde blå øyne og at det var bortført mange jenter fra oss og solgt i Egypt. Men selv har han ikke bekreftet hvordan det er med det, sikkert er det at han viste oss mer vennskap enn alle andre prester til sammen.
Men da han døde, gikk hans etterfølgere umiddelbart i gang (med) å sønderrive våre lover og gradvis lage så mange ulike vilkårligheter at det helt til sist ikke har blitt annet enn skinnet og navnet tilbake av å være lik og å ha frihet. Videre ville de ikke tolerere at forordningene ble brakt i skrift, hvorved kunnskapen om dem ble skjult for oss. Tidligere ble alle saker innenfor Âðênja innstilt på vårt språk, men etterpå måtte det skje på begge språk, og til sist bare i landets språk alene.
I de første årene tok mannfolkene i Âðênja utelukkende hustruer fra vår egen slekt, men ungfolket – oppvokst med jenter av landboerne – tok også (hustruer) derfra. Bastardbarna som derav kom var de skjønneste og gløggeste i [078] Wralda [Verden], men de var óg de slemmeste – (de) hinket til begge sider (og) bekymret (seg) verken for moral eller tradisjoner, med mindre det var til deres eget behag.
Så lenge det ennå hersket en stråle av Frøyas ånd, var alt byggemateriale forarbeidet til felles virke, og ingen måtte bygge et hus som var romsligere og rikere enn det (til) hans neste. Men da enkelte utartede byfolk ble rike gjennom vår seiling og gjennom det sølvet som slavene utvant i sølvlandene, gikk de ut (for å) bo i liene eller i dalene. Der, bak høye vegger av lauv eller av stein, bygde de hov med kostbart innbo, og for å være i et godt ry hos de råtne prestene, stilte de der inn falske avgudsliknende og utuktige bilder. Hos de råtne prestene og fyrstene ble guttene til og med begjært mer enn døtrene, og ofte forledet fra dydens sti av rike gaver eller gjennom makt.
Ettersom rikdom hos den fordervede og vanartede slekta gjalt langt over dyd og ære, så man til og med gutter som pyntet seg med vide, fargerike klær, til deres foreldres og jomfruers skjensel, og [079] deres kjønn til spott. Kom våre enfoldige foreldre til Âðênja [Athen] på den allmenne forsamlinga og ville klage på det, så ble det ropt: “Hør, hør! Ei sjøtante skal tale!”
Derfor har Âðênja blitt lik et sumpland i de varme landene, fullt (av) blodsugere, padder og giftige slanger, hvor intet menneske med strenge seder kan våge (å sette) sin fot.»
Les mer
NO075.08 Ulysus ᐊ forrige/neste ᐅ NO079.11 Danmark
På andre språk