NO133.17 Wiljo
T. Wiljo
1. Innledning ved Wiljo
Lien 2015
133.17 Frêðorik, min ektemann, ble 63 år. På 100 og 8 år var han den første av sitt folk som døde fredelig. Alle andre falt i slag, fordi alle kjempet med egne og fremmede om rett og plikt.
Mitt navn er Wiljo; jeg er den kvinna som fór hjem med ham fra Saxanamarka.[1] Gjennom samtale og samkvem kom det fram at vi begge to var av Adelas folk. Da kom kjærlighet, og etterpå ble vi mann og kone. Han har etterlatt meg fem barn – 2 sønner og tre døtre. Konerêd – så heter [134] min første, Hâchgâna min andre. Min eldste datter heter Adela, den andre Frulik og den yngste Nocht.
Da jeg dro til Saxanamarka reddet jeg tre bøker: Sangboka, Fortellings- og Legeboka. Jeg skriver dette slik at man ikke skal tenke at de er fra Apollânja. Jeg har hatt mye vondt på grunn av det, og vil således også ha æren.
Jeg har også gjort mer. Da Gosa Makonta var død – hvis godhet og klarsynthet har blitt til et ordtak, da gikk jeg aleine til Texlând for å skrive over skriftene som hun hadde etterlatt; og da den siste viljen til Frâna[2] ble funnet, og de etterlatte skriftene til Dela eller Hellênja[3] – gjorde jeg det enda en gang.
Noter
Les mer
NO131.26 Hjemvendte ᐊ forrige/neste ᐅ NO134.22 Frihet
På andre språk