NO189.01 Ærestitler
Y. Rika: Ærestitler
Lien 2015
189.01 [189] [...][1] derfor vil jeg forunne det en plass her.
Brev fra Rika, eldstejomfrua, opplest i Stâveren ved julefesten
«(Til) dere alle hvis forfedre kom hit med Friso: min ærbødighet til dere.
Som dere mener, er dere uskyldige i avguderi. Det vil jeg i dag ikke snakke om, men i dag vil jeg vise til en mangel (for) dere som ikke er stort bedre.
Dere veit – eller dere veit ikke – hvordan VVralda har tusen hedersnavn. Men det veit dere alle: at han blir kalt Alfêder [Allfostrer] av (den) årsak at alt er ifra ham og vokser til føde (for) hans skapninger. Det er sant at Jrða også iblant blir kalt Alfêdstre,[2] fordi hun bærer alle gleder og nytelser hvormed menneske og dyr ernærer seg. Likevel skulle hun ikke bære noen glede eller nytelse dersom Vvralda ikke ga henne noen krefter. Også kvinner som lar sine barn amme ved sine bryster blir kalt fêdstra.[3] Men ga ikke Wralda noe melk i dem, da skulle ikke barna finne noe nytte av det – slik at ved slutten av regninga (for)blir Wralda alene fêder.[4]
At Jrða iblant blir kalt Alfêdstre, og ei mamma fêdstre, kan være så sin sak, men at en mann lar seg kalle fêder fordi at han er pappa, det strider mot all [190] fornuft. Men jeg veit hvor denne dårskapen kommer fra. Hør her!
Det kommer fra våre forulempere; og hvis det blir fulgt, da skal dere gjennom det bli slaver – til smerte for Frøya og deres hovmot til straff. Jeg skal si dere hvordan det er gått til med slave(r)folket – av det kan dere lære:
Marionettkongene,[5] som lever etter vilkårlighet, stikker Vvralda etter krona. Av misunnelse (på) at Wralda kalles Alfêder ville de kalles ‘Folkenes fostrere’. Nå veit alle og enhver at en konge ikke hersker over veksten, og at han blir brakt si ernæring gjennom folket; men likevel vil de tviholde på sin grenseovertredelse. For at de skulle komme til sitt mål, så har de først ikke vært tilfreds med de frie gavene, men de har pålagt folket ei avgift. For den skatten som derav kom, hyrte de utenlandske soldater som de (for)la rundt om(kring) sine gårder.
Videre tok de så mange koner som de lystet, og de små fyrstene og herrene gjorde likeså. Da tvist og splid etterpå sneik seg inn i husholdningene, og klager på det kom, da hadde de sagt: “Enhver mann er fostreren for si husholdning, derfor skal han også være sjef og dommer [191] over den.” Da kom vilkårlighet – og liksom denne hersket med mennene over husholdningene, gikk den (og) gjorde (det samme) med kongene over deres stat og folk. Da kongene hadde brakt det så langt at de kaltes ‘Folkenes fostrere’, da gikk de til verks og lot lage bilder etter deres skikkelser. Disse bildene lot de stille i kirkene ved sida av bildene (av) deres avguder; og de som ikke ville bøye (seg) for dem, ble ombrakt eller lagt i lenker.
Deres forfedre og twisklenderne hadde omgåttes marionettfyrstene. Derfra har de lært denne dårskapen. Men ikke aleine (det) at enkelte (av) deres menn gjør seg skyldige i hedersnavnrov; jeg må også beklage meg over mange (av) deres kvinner. Blir det funnet menn hos dere som vil på samme linje som Wralda, så blir det funnet kvinner hos dere som vil det med Frøya. Fordi de har født barn lar de seg kalle ‘mødre’. Men de glemmer at Frøya fødte barn uten tilgang (til) en mann. Ja, ikke bare at de vil berøve Frøya og æresmødrene for deres gloriøse navn, som de dog ikke kan nå – de gjør likedan med hedersnavnene til sine neste. Det [192] er kvinner som lar seg kalle ‘fruer’, skjønt de vet at dette navnet bare tilhører fyrstekvinner. Og så lar de sine døtre kalle ‘jomfruer’, trass (i) (at) de veit at ingen jente kan hete slik med mindre hun hører til en borg.
Dere alle innbiller dere at dere gjennom dette navnerøveriet blir bedre, men dere glemmer at det hefter misunnelse ved det, og at ethvert onde sår sin tuktestav. Vender dere ikke om, da skal tida gi vekst til det – så sterkt at man ikke kan øyne en ende på det. Deres etterkommere skal bli pisket av det; de skal ikke begripe hvor slagene kommer fra. Men skjønt dere ikke bygger (noen) borg (til) jomfruene og overlater (dem) til skjebnen, så skal det likevel vedvare. De skal komme ut fra skog og huler; de skal bevise (for) deres etterkommere at dere er skyldige med vilje. Da skal man fordømme dere. Deres skygger skal forferdet reise seg opp av gravene. De skal (påkalle) Wralda, de skal påkalle Frøya og hennes jomfruer; men ingen skal kunne bedre noe på det før hjulet trer inn i et annet kretsløp. Men det skal først skje når tre tusen år har forløpt etter dette århundret.»[6]
Slutt på Rikas brev.
Noter
Les mer
NO168.20 Beden ᐊ forrige/neste ᐅ NO195.01 Forberedelser
På andre språk