NO151.31 Fars sønner
U. Konerêd
2. Om Friso
Fars sønner
Lien 2015
151.31 Borgjomfruene og de eldre jomfruene, som ennå kjente sin tidligere storhet, [152] bøyde (seg) ikke for Frisos virksomhet, derfor pratet de ikke godt om ham.
Men Friso, (som var) smartere enn dem, lot dem snakke. Men de unge jomfruene spant han til sin sak med gylne fingre. De sa overalt: “Vi har ikke noen mor lenger, men det kommer av at vi er voksne. I dag passer en konge (for) oss, slik at vi vinner våre land tilbake som mødrene har mistet gjennom sin uforsiktighet.
De pratet videre: “Ethvert Frøyas barn er gitt frihet (til) å la sin stemme høre før det blir besluttet ved valget av en fyrste. Men hvis det skulle komme så langt at dere igjen velger dere en konge, så vil jeg også si min mening. Etter alt hva jeg kan skue, så er Friso valgt til det gjennom Wralda, for han har mirakuløst ledet ham hit hen. Friso kjenner golernes[1] renker, hvis språk han snakker; han kan således være på vakt mot deres listigheter. Så er det enda noe å iaktta: Hvilken greve skulle man velge til konge uten at de andre blir misunnelige på det?”
Slik tale ble forkynt av de unge jomfruene; men de eldre jomfruene – skjønt få i tall – tappet sine råd fra en annen sekk. De forkynte allevegne, og til alle og enhver: “Friso”, sa de, “gjør som edderkoppene [153] gjør. Om natta spinner han nett til alle sider, og om dagen lurer han sine uettertenksomme venner der inn. Friso sier at han ikke kan utstå noen prester eller marionettfyrster, men jeg sier: Han kan ikke utstå andre enn seg selv; derfor vil han ikke tillate at borgen Stavja [i Stavoren] blir gjenreist. Derfor vil han ikke ha noen mor igjen. I dag er Friso deres rådgiver, men i morgen vil han være deres konge, slik at han kan dømme over dere alle.
I folkets bryst oppsto nå to partier. De gamle og fattige ville ha ei mor igjen, men ungfolket – som var fulle av stridslyst – ville ha en pappa eller konge. De første kalte seg ‘Mors sønner’, og de andre kalte seg ‘Pappas sønner’. Men Mors sønner ble ikke enset; for gjennom at det ble lagd mange skip, var det overflod for skipsbyggere , smeder, seilmakere, repmakere og for alle andre handtverksfolk. Oppå det hele brakte sjøkrigerne med allslags smykker. Dermed hadde konene tilfredsstillelse, jomfruene tilfredsstillelse, jentene tilfredsstillelse, og derfor hadde alle deres mager tilfredsstillelse, og alle deres venner og kamerater.
Da Friso hadde holdt hus i Stâveren i om lag førti år, [154] døde han.<ref>legendene sier i 245 fvt.<ref> Gjennom sitt lederskap hadde han brakt mange stater sammen igjen; men om vi derigjennom ble bedre, tør jeg ikke bekrefte. Av alle grevene som var før ham, har det ikke vært noen så berømt som Friso. Men, slik som jeg sa tidligere – de unge jomfruene forkynte hans pris, mens de eldre jomfruene gjorde alt for å forfølge ham og gjøre ham forhatt av alle mennesker. Nå klarte saktens ikke de gamle jomfruene noen gang å forstyrre ham i hans operasjoner med det, men de har med sine bekjentgjørelser likevel utrettet så mye at han døde uten at han ble konge.
Noter
- ↑ gallernes, galaternes
Les mer
NO150.19 Østalliansen ᐊ forrige/neste ᐅ NO154.17 Adel
På andre språk