NO150.19 Østalliansen
U. Konerêd
2. Om Friso
Østalliansen
Lien 2015
150.19 Hva Friso gjorde videre.
Etter si første hustru hadde han ennå beholdt to svogere som var svært forstandige. Hetto – det betyr ‘hete’ – den yngste, sendte han som sendebud til Kattaburch,[1] som ligger dypt inne i Saxanarmarka.[2] Han hadde tatt med sju hester fra Friso – foruten sin egen, lastet med kostbare saker røvet av sjøkrigerne. Med hver hest var (det) to unge sjøkrigere og to unge ryttere kledd i rike klær og (med) penger i pungene sine.
Slik som han sendte Hetto [151] til Kattaburch, sendte han Bruno – det betyr ‘brun’, den andre svogeren, til Mannagardavvrda.[3] Mannagardavvrda er før i denne boka skrevet Mannagardaforda, men det er forfeilet. Alle rikdommer som de hadde med ble etter omstendighetene gitt bort til fyrstene og fyrstinnene og til de utkårede jentene. Kom så hans gutter til gildehallen for der å danse med ungfolket, da lot de kurver med krydderkake komme, og skinnsekker eller tønner med det beste øl.
Etter disse budene lot han[4] alltid ungfolk dra over Saxanarmarka, som alle hadde penger i pungene og alle medbrakte presanger eller gaver; og på gildehallen ødslet de (det) stadig ubekymret vekk. Hvis det nå hendte at de saxiske guttene så avindsjukt på det, da lo de godmodig og sa: “Hvis dere tør å bekjempe den allmenne fienden, da kan dere gi deres brud enda mer rike gaver og da ødsle enda fyrsteligere.”
Begge svogrene til Friso er gift med døtre av de anseligste fyrstene. Og etterpå kom de saksiske guttene og jentene i hele køer ned til Flímâr.[5]
Noter
Les mer
NO145.25 Nordalliansen ᐊ forrige/neste ᐅ NO151.31 Fars sønner
På andre språk