NO117.20 Æresmor
S. Frethorik
1. Andre vond tid
En ny æresmor
Lien 2015
117.20 I 282 år [siden 587 fvt.] hadde vi ikke hatt noen æresmor, og nå [305 fvt.], (da) alt syntes nesten tapt, gikk man (i gang med) å velge ei.
Loddet falt på Gosa – gitt tilnavnet Makonta. Hun var borgjomfru i Frøyasborg i Texlând – lys i hode og klar i sinn, veldig god; og fordi bare hennes borg var spart, så alle derfor hennes kallelse.
Ti år seinere [295 fvt.] kom styrmennene fra Forana [Vronen, Sint Pancras] og fra Lydasburch [Leiden]. De ville drive de svarte menneskene ut av landet med koner og barn. Derfor ville de [118] innhente moras råd omkring det. Men Gosa spurte: “Kan dere føre en og annen tilbake til sine land, da bør dere gjøre det raskt, ellers vil de ikke finne igjen sin familie.”
“Nei”, sa de. Da sa Gosa: “De har smakt deres salt og ett deres brød. Sine legemer og liv har de stilt under deres beskyttelse. Dere må granske deres egne hjerter. Men jeg vil gi dere et råd: Behold dem inntil dere er istand til å føre dem hjem igjen. Men hold dem utenfor borgene deres, våk over deres sed og lær dem som om de var Frøyas sønner. Deres kvinner er de sterkeste her. Som røyk skal deres blod fordufte til det til sist ikke skal være annet enn Frøyas blod i deres etterkommere.” Så har de blitt værende her.
Nå ønsker jeg saktens at mine etterkommere derav iakttar i hvilken grad Gosa talte sannhet.
Da vårt land begynte å komme tilbake (til det normale) igjen, kom det bander (med) fattige saksmenn og -kvinner til stedene Stâvere [Stavoren] og Alderga [Oudegouw] for å søke (etter) gull og andre smykker i den sumpete grunnen. Men styrmennene ville ikke tillate dem (det). Da dro de (for å) bebo de ledige landsbyene i West Flílând for å beholde livet.
Les mer
NO115.10 Oversvømmet ᐊ forrige/neste ᐅ NO118.32 Flåte
På andre språk