NO100.01 Førstelæra2
R. Apollania
4. På tårnet
Første-læra 2
Lien 2015
100.01 [100] Den andre delen av Første-læra
Blant Findas folk er (det) vankundige som gjennom sin overoppfinnsomhet har blitt så onde at de gjør seg selv vise og lar de innvidde bevitne at de er den beste delen av Wralda; at deres ånd er den beste delen av Wraldas ånd og at Wralda bare kan tenke ved hjelp (av) deres hjerne.
At enhver skapning er en del av Wraldas uendelige vesen, det har de stjålet fra oss. Men deres falske resonneringer og deres tøylesløse høyttravenhet har brakt dem på villspor. Var deres ånd Wraldas ånd, da skulle Wralda være helt dum istedenfor opplyst og vis. For deres ånd anstrenger seg for alltid å lage skjønne bilder, som de etterpå tilber.
Men Findas folk er et fælt folk, for skjønt deres vankundige gjør seg selv vise – at de er Herrer, så har de for de uinnvidde skapt falske Herrer for allevegne å forkynne at disse Herrene har Wralda skapt, med alt hva deri er – griske Herrer fulle (av) nid og vrede, som vil bli æret og tjent av menneskene, som vil blod og offer og (som) spør (om) rikdom.
[101] Men de vankundige og falske mennene, som lar seg kalle Guds tjenere eller prester, krever inn og samler og hamstrer alt for Herrer som ikke er der for selv å beholde (det). Alt sammen bedriver de med god samvittighet, ved at de innbiller seg (å) selv (være) Herrer som ikke er svar skyldig til noen. Er det noen som forstår deres renker og gjør det kjent, så blir de fanget av deres rakkere og brent for deres ærekrenkelse, alt med mange statelige seremonier, til ære for deres falske Herrer. Men i sannhet bare for at de selv ikke skulle skades.
For at våre barn nå skal være væpnet mot deres avgudelige lære, så hører det til jomfruene å lære dem utenat hva her skal følge:
- Wralda var før alle ting, og etter alle ting skal han være.
- Wralda er altså evig, og han er uendelig, derfor er det intet utenfor ham.
- Utav Wraldas liv ble tid og alle ting født, og hans liv tar tid og alle ting bort.
Disse sakene må gjøres klare og tydelige på alle vis, slik at de for andre skal kunne tydeliggjøre og overbevise. Er det kommet så langt, da sier man videre:
“Hva således gjelder vår eksistens [omfang], så er vi en del av Wraldas [102] uendelige vesen, lik eksistensen [omfanget] til alt det skapte; men hva angår vår skikkelse, våre egenskaper, vår ånd og alle våre overveielser, disse hører ikke til vesenet.” Det er alt flyktige ting som kommer til syne gjennom Wraldas liv, men som kommer til syne gjennom hans visdom sådan og ikke annerledes. Men gjennom det (at) hans liv stadig går videre, så kan intet forbli på sin plass, derfor forandrer alle skapte ting på sted, på skikkelse og også på tenkesett. Derfor kan verken Jrða selv, eller noen skapning si: “Jeg er”, men heller “Jeg var”.
Og så kan intet menneske si: “Jeg tenker”, men blott: “Jeg tenkte”. Gutten er større og annerledes enn da han var barn. Han har andre ønsker, lidenskaper og tenkemåter. Mannen og faren er og tenker annerledes enn da han var gutt. Likeså den gamle av dage. Det vet alle og enhver. Hvis alle og enhver nå vet og må innrømme at han stadig endres, så må han óg medgi at han endres hvert øyeblikk, og idet han sier: “Jeg er”, og at hans tankebilder endrer (seg) mens sier han: “Jeg tenker”.
Istedenfor at vi således uverdig [103] snakker og plaprer etter de onde findaene: “Jeg er…”, eller kanskje: “Jeg er den beste delen av Wralda, ja, gjennom oss alene kan han tenke”, så vil vi forkynne overalt og allevegne hvor det (er) nødvendig:
“Vi, Frøyas barn, er foreteelser ved Wraldas liv; i begynnelsen ringe og nakne, men alltid værende og nærmende til fullkommenhet, uten noensinne å bli så god som Wralda selv.” Vår ånd er ikke Wraldas ånd, den er bare et gjenskinn av den. Da Wralda skapte oss, lånte han igjennom sin vishet oss hjerne, sanser, hukommelse og mange gode egenskaper. Hermed kan vi betrakte hans skapelse og hans lover. Av det kan vi lære og over det kan vi resonnere – alt og alene til vårt eget velvære. Hadde Wralda ikke gitt oss noe sinn, da skulle vi ikke vite av noe, og vi skulle være like rådløse som en sjømanet, som blir drevet framover av ebbe og av flo.”
Les mer
NO097.28 Førstelæra1 ᐊ forrige/neste ᐅ NO103.26 Vellum
På andre språk