NO093.18 Giftpilen
R. Apollania
2. Brunnos skrifter
Giftpil dreper Adela
Lien 2015
93.18 Det andre skriftet
Femten måneder etter den siste samlinga [ca. 555/555 fvt.] var det Vennskaps- eller Vennemåneden [mai]. Alle og enhver ga (seg) hen til lystighet, fryd og glede, og ingen hadde omsorg (for annet) enn å øke sin fornøyelse. Men Wralda ville vise oss at årvåkenhet ikke må forsømmes.
Midt i festfeiringa kom skodde og omhyllet våre steder i tykt mørke. Fornøyelsen dro (sin) vei, men årvåkenhet ville ikke vende (tilbake).
Strandvaktene var gått fra sine nødfyr, og på adkomststiene var ingen å se.
Da skodda trakk seg vekk, [094] gløttet Sola gjennom revnene i skyene (og ned) på Jrða. Alle sammen kom ut igjen – jublende og skrålende. Det unge folket trakk syngende (rundt) med hagtorn, og denne fylte opp lufta med sin liflige ange. Men mens enhver badet i fornøyelse der, var forræderi landet med hester og ryttere. Lik all ondskap ble de hjulpet av mørke, og sneik (seg) hen på Lindeskogens stier.
Framfor Adelas dør dro tolv jenter med tolv lam, og tolv gutter med tolv kalver. En ung sakser rei på en vill bøffel som han selv hadde fanget og temmet. De var pyntet med allslags blomster, og lintunikaene til jentene var kantet med gull fra Rêne [Rhinen].
Da Adela kom ut på trammen fra huset sitt, falt et blomsterregn ned på hennes hode. Alle jublet veldig, og tutehorna til guttene gjallet over alt (sammen). Arme Adela! Arme folk! Hvor kort skal fryd her bys?
Da den lange skaren var ute av sikt, kom det en tropp magjarryttere rennende rett mot Adelas hjem. Hennes far og ektemann var ennå sittende på trappebenken. Døra sto åpen, og innenfor sto Adelbrost, hennes sønn. Da han [095] så hvordan hans foreldre var i fare, greip han si bue hen fra veggen og skøyt mot den forreste av røverne. Denne segnet og trillet ned på gresset. Den andre og tredje ble det tildelt en liknende skjebne. Imidlertid hadde foreldrene hans grepet våpnene sine, og trakk uforsiktig imot. Røverne ville snart ha fanget dem, men Adela kom. På borgen hadde hun lært å handtere alle våpen. Hun var sju jordfot lang, og hennes spyd likeså mye. Tre ganger bevegde hun det over sitt hode, og da det kom ned falt en rytter til gresset. Hjelpere kom fra rundt svingen på veien. Røverne ble drept og fanget – men for seint. Ei pil hadde truffet hennes bryst. Forræderiske magí –
i venom var hans spiss dyppet, og derav er hun død.
Les mer
NO091.11 Forræderi ᐊ forrige/neste ᐅ NO095.20 Lovprisning
På andre språk