NO085.12 Medeasblik
N. I alle våre borger
2. Frana mot magíen
Slaget ved Medeasblik
Lien 2015
85.12 Hvordan det gikk med magíen videre
Etter at mora var drept, lot han bringe lampa og jomfruene til sitt skip, samt alt innbo som han likte. Videre dro han opp Flímâr [Vliemeer], for han ville knabbe jomfrua i Mêdêasblik [Medemblik] eller i Stâvora [Stavoren] og gjøre henne til mor.
Men der var de brakt på skansene. Styrmennene fra Stâvora [Stavoren] og fra Alderga [Oudegouw] hadde gjerne trukket ut i mot ham, men den store flåten var ute på et fjernt tokt. Nå tro de til og fôr med sin lille flåte til Mêdêasblik [Medemblik] og holdt seg skjult bak løvet på trærne.
Magíen nådde Mêdêasblik [Medemblik] på lyse dagen og (i) skinnende sol, likevel gikk hans folk dristig hen og rant på borgen. Men da alt folket var landet med båtene, kom våre styrmenn [086] ut fra bukta og skøyt sine piler med terpentinballer mot flåten hans. De var så godt rettet at mange (av) hans skip umiddelbart var i brann. De (som) ventet (ombord) på skipene, skøyt også mot oss, men de råkte ingenting.
Da det til sist dreiv et skip (som) allerede brant mot skipet til magíen, befalte han sin skipper (at) han skulle holde unna. Men skipperen som var den dênemarkeren som hadde felt denne finnen, svarte: “Du har sendt vår æresmor til bunnen av sjøen (for) å melde at du skulle komme. Dette skulle du vel i ståheien glemme. Nå vil jeg sikre at du holder ditt ord.”
Magíen ville forhindre ham, men skipperen – en ekte friser og sterk som en åkokse, klemte begge sine hender om hans hode og heiv ham over bord, ut i de vellende bølgene.
Videre heiste han sitt brune skjold til topps og fôr rett fram til vår flåte. Derigjennom kom jomfruene uskadet til oss, men lampa var gått ut, og ingen visste hvordan det var skjedd. Da de på (de) uskadde skipene hørte at magíen var druknet, dro de vekk, for styrmennene på dem var (for det) meste dênnemarkere.
Etter at flåten var langt nok av sted, snudde våre styrmenn og skøyt sine brannpiler ned over finnene. [087] Da finnene således så hvordan de var forrådt, løp alle om hverandre, og det var ikke lenger lydighet eller kommando. I samme stund jagde forsvaret dem ut av borgen. De (som) ikke flyktet ble avlivet, og de (som) flyktet fant sin ende(likt) i pølene i Krílingerskogen.
Da styrmennene lå i bukta, var det en ironiker fra Stavora [Stavoren] blant (dem) som sa: “Mêdêa vil le [Mêdêa mei lakkja] hvis vi redder henne ut fra borgen hennes.” Derfor har jomfruene kalt bukta Mêdêa mêi lakkja.
Les mer
NO082.01 Frana ᐊ forrige/neste ᐅ NO087.13 Avslutning
På andre språk