NO198.19 Blod

    From Oera Linda Wiki
    Revision as of 13:17, 4 November 2024 by Jan (talk | contribs)
    (diff) ← Older revision | Latest revision (diff) | Newer revision → (diff)

    Z. Askars tid

    Strømmer av blod

    Lien 2015

    198.19 I nordenden av Britanja, som er full av høye fjell, der bor et barskt folk – for de flestes del sprunget fra Frøyas blod. For den ene halvparten(s vedkommende) er de av kälter-tilhengere, for den andre delen(s vedkommende) av fortrukne og forviste som med tida gradvis flyktet dit hen fra Tinnlandene.[1] De som kommer fra Tinnlandene har alle sammen utenlandske kvinner eller (kvinner) av utenlandsk rase. De er alle under golernes makt. Våpnene deres er trebuer og lanser med spisser av hjortehorn og av flint(er). [199] Husene deres er av gresstorv og halm, og noen bor i hulene i fjellene. Sauer som de har røvet er deres eneste formue. Blant etterkommerne av kälter-tilhengerne har enkelte ennå jernvåpen som de har arvet fra sine forfedre.

    For nå å bli godt forstått, må jeg la mi fortelling om det barske folket bero, og skrive noe om De nære Krêkalandene.[2]

    De nære Krêkalandene har før tilhørt oss alene, men siden uminnelige tider har også etterkommere av Lyda og fra Finda bosatt seg der. Fra de siste kom (det) til slutt en hel hop fra Trôje.[3] Trôje, det har en by hett som folket fra Det fjerne Krêkaland[4] har inntatt og ødelagt. Da trôjanerne hadde tatt bolig i De nære Krekalandene, da hadde de med tid og flid bygd en sterk by med murer og borger, kalt Rome[5] – det betyr ’romslig’. Da det var gjort, hadde folket gjennom list og vold gjort seg (til) mester over hele landet.

    Det folket som bor på sydsida av Middelsê[6] har for de flestes del kommet fra Fhonísja.[7] Fønikerne er et vanartet folk; de er av Frøyas blod og av Findas blod [200] og av Lydas blod. Folket fra Lyda er der som slaver, men gjennom kvinnenes utukt har disse svarte menneskene bastardisert alt det andre folket og farget (det) brunt. Dette folket, og de fra Roma, kjemper stadig om herredømmet over Middelhavet.

    Videre lever de i Roma i fiendskap med fønikerne – og deres prester, som vil herske (over) et rike på Jrða alene, vil ikke se golerne. Først har de tatt Misselja[8] fra fønikerne,[9] dernest alle land som ligger sydover, vestover og nordover – også den sydlige delen av Brittanja;[10] og allevegne har de jagd (bort) de fønikiske prestene – som kalles golerne. Deretter har tusener (av) golere trukket til Nord-Brittanja.

    For kort tid siden var den øverste av golerne etablert på borgen der, som er kalt Kêrenäk[11] – det vil si ‘hjørne’, hvorfra han ga si befaling til alle andre golere. Og så var alt deres gull brakt sammen der. Kêrenherne, eller Kêrenäk, er en steinborg som før tilhørte Kälta, derfor ville jomfruene til etterkommerne av kälter-tilhengerne ha borgen tilbake. Således, gjennom fiendskapet (mellom) jomfruene og golerne var (det) kommet feide og tvist [201] inn over berglandet[12] med mord og brann.

    Våre styrmenn kom stadig dit (for å) hente ull, som de handlet for tilberedte huder og lin. Âskar hadde ofte vært med. I stillhet hadde han sluttet vennskap med jomfruene og med enkelte fyrster, og bundet seg til å jage golerne ut av Kêrenäk. Da han kom tilbake dit, ga han fyrstene og de tapreste mennene jernhjelmer og stålbuer. Krig var kommet med, og kort etter fløyt strømmer (av) blod nedover fjellenes skråninger.

    Da Âskar mente at sjansen smilte til ham, dro han av sted med førti skip og tok Kêrenäk og den øverste av golerne med alt sitt gull. Folket, med hvilket han hadde kjempet mot soldatene til golerne, hadde han lokket fra Saxanamarkum[13] med løfte om stort hærfang og bytte. Således ble ingenting etterlatt (til) golerne.

    Etterpå tok han to øyer til beskyttelse for skipene sine, og hvorfra han seinere dro ut for å berøve alle fønikiske skip og steder som han kunne nå. Da han kom tilbake brakte han med (seg) nesten seks hundre (av) de sterkeste guttene fra det barske bergfolket. Han sa at de var gitt ham som garantier, slik at han skulle være sikker (på) [202] at foreldrene skulle forbli ham trofast. Men det var (et) triks. Han (be)holdt dem som livvakter på sin gård, der de alle daglig fikk undervisning i ridning og i handtering av allslags våpen.

    Noter

    1. Cornwall og Wales
    2. Italia
    3. Troja
    4. Grekenland
    5. Roma
    6. Middelhavet
    7. Fønikia
    8. Marseille
    9. 49 fvt.
    10. 43 fvt.
    11. Lindisfarne
    12. Skottland
    13. Sachsen

    Les mer

    NO195.01 Forberedelser ᐊ forrige/neste ᐅ NO202.06 Reintja


    På andre språk

    DE198.19 Blut
    EN198.19 Blood
    ES198.19 Sangre
    FS198.19 BLOD
    NL198.19 Bloed