NO118.32 Flåte
S. Frethorik
2. Ankomst av flåten
Lien 2015
118.32 Nå vil jeg skrive hvordan gêrtmennene [119] og mange Hêlênja-tilhengere kom tilbake.
To år etter at Gosa ble mor, kom det en flåte fallende inn i Flímar [Vliemeer, IJsselmeer] [302 fvt.]. Folket ropte: “Hvilken velsignelse!” De fôr til Stavere [Stavoren], der ropte de enda en gang. Flaggene var til topps, og om natta skøyt de brannpiler opp i lufta. Da det grydde av dag rodde enkelte med ei snekke inn i havna. De ropte igjen: “Hvilken velsignelse!”
Da de landet, hoppet en ung kar opp (på) vollen. I hendene sine hadde han et skjold – på det var (det) lagt brød og salt. Deretter kom en greve. Han sa: “Vi kommer ifra Det fjerne Krêkaland for å bevare vår tradisjon, nå ønsker vi (at) dere skulle være så gavmilde å gi oss så mye land at vi kan leve av det.” Han fortalte ei hel historie som jeg heller vil skrive etterpå.
Grevene visste ikke hva (de) skulle gjøre – de sendte bud allevegne, også til meg. Jeg gikk i gang, og sa: “Nå (som) vi har ei mor, bør vi spørre henne (om) råd.” Jeg gikk selv med. Mora, som allerede visste, sa: “La dem komme, så kan de hjelpe (oss med) å beholde vårt land; men la dem ikke bli på ett sted, slik at de blir mektige over oss.” Vi gjorde som hun hadde sagt. Det var alt etter deres sinn.
Fryso ble værende med sine folk i Stavere [Stavoren], som de igjen [120] gjorde til en sjøby, så godt de kunne. Wichhirte dro med sine folk østover til Êmude [Westeremden]. Enkelte av jonerne, som mente at de stammet fra Alderga-folket, dro dit hen. En liten del som trodde at deres forfedre kom fra Sjvgon êlanda [Zeeland], gikk hen og slo seg ned innenfor ringvollen til borgen Walhallagâra [Middelburg].
Les mer
NO117.20 Æresmor ᐊ forrige/neste ᐅ NO120.10 Alexander
På andre språk