NO047.06 God tid

J. Gamle dager

God tid

Lien 2015

47.06 Dette står innskrevet på alle borger:

Før den vonde tida kom [2193 fvt.] var vårt land det skjønneste i verden [Wralda]. Sola steig høyere og det var sjelden frost. På trærne og buskene vokste gleder og nytelser som nå er tapt. Blant gressvekstene hadde vi ikke bare bygg, havre og rug, men også hvete som skinte lik gull og som man kunne bake under solstrålene. År ble ikke telt, for det ene året var like godt som det andre.

På den ene sida var vi avgrenset av Wraldas hav [Verdenshavet], hvorpå intet folk utenom oss torde eller kunne fare; på den andre sida var vi omgjerdet av det breie Twisklând [‘Tyskland’], hvorigjennom Findas folk ikke torde å komme på grunn av tette skoger og ville dyr. Ved morgen grenset vi til ytterenden (av) Aster-sê [Østersjøen], ved aften til Middel-sê [Middelhavet], slik at vi – utenom de små – hadde drøyt tolv store ferske elver, gitt oss av Wralda for å holde vårt land sunt og for å vise våre tapre folk veien til havet sitt.

Breddene (av) disse elvene var nesten alle sammen bebodd av vårt folk [048] – også markene, og Rêne [Rhinen] fra den ene enden til den andre enden. Overfor Dênamarka [Danmark] og Juttarlând [Nord-Polen] hadde vi bosetninger med ei borgjomfru. Derfra utvant vi kobber og jern, foruten tjære, bek og enkelte andre fornødenheter. Overfor vårt tidligere Westland [Belgia-Frankrike-Iberia], der hadde vi Brittanja [De britiske øyene] med sine Tinnland [Cornwall, Wales]. Britannia var landet til de bannlyste, som ved hjelp av sine borgjomfruer var trukket bort for å beholde sine liv. Men for at de ikke skulle komme tilbake, ble det først tatovert en ‘B’ foran på deres panne – de bannlyste med blodrød farge og de andre forbryterne med blå farge. Dessuten hadde våre styrmenn og kjøpmenn internasjonale handelssteder i Det nære Krekaland og i Lydja. I Lydja der er det svarte mennesker.

Da vårt land var så vidstrakt og stort, hadde vi flere individuelle navn. De som var bosatt østenfor Dênemarka [Danmark] ble kalt juttere, ettersom de nesten ikke gjorde annet enn (å) sanke rav. De som bodde på øyene der ble kalt lêtne [‘forlatte’] fordi de for det meste levde forlatt. Alle strand- og grunneboere fra Dênemarka inntil Sandfal [Sincfal], nå Skelda [Schelde], ble kalt styrmenn, sjøkrigere [sicambri] og anglere [anglii]. Anglere, det kalte man tidligere havfiskere for at de bare fisket med angel eller line, [049] og aldri noen nett. De som bodde derfra (og) til De nære Krekalandene [Italia], ble bare kalt kystboere, fordi de aldri fôr utenlands. De som bodde i høylandene som grenser til Twiskland, ble kalt saksere, ettersom de alltid var væpnet mot de ville dyrene og (de) forvillede fortrukne. Dertil hadde vi navnene landboere, sjøboere og tre- eller skogboere.

Les mer

NO045.01 Hjulet ᐊ forrige/neste ᐅ NO049.11 Aldland

På andre språk

DE047.06 Altzeit

EN047.06 Before

ES047.05 Buenos Tiempos

NL047.06 Goede Tijd