NO011.13 Tex

D. På tre borgene

4. Fryas Tekst

Lien 2015

11.13 Frøyas Tekst

Lykke ventes de frie! Til sist skal dere få se meg igjen. Bare den alene kan jeg erkjenne som fri som verken er slave under en annen eller sine lidenskaper.

Her er mitt råd:

[1.] Hvis deres nød er stor og dere ikke lenger formår å ha noen gode råd og gode dyder, rop da på Wraldas ånd; men dere bør ikke påkalle ham før alle ting er prøvd. Men jeg sier dere med god grunn – og tida skal sanne det: De motløse skal alltid segne under sin egen lidelse.

2. Bare Wraldas ånd skal man vie/tilkjenne knelende takk; ja, tre ganger – for det som dere har nytt fra ham, for det dere nyter, og for håp som han lar dere få i angstfulle tider.

3. Dere har sett hvor hastig jeg ga hjelp. Gjør like ens med deres neste, men ikke tøv til [012] man har bedt dere – lidelsen kunne forbanne dere. Mine jomfruer ville utviske ditt navn fra boka og jeg måtte avvise deg som en ukjent.

4. Ta aldri imot knelende takk fra deres neste, det tilhører Wraldas ånd. Misunnelse kunne angripe dere, visdom kunne latterliggjøre dere, mine jomfruer skulle beskylde dere for faderrov [respektløshet].

5. Fire ting er gitt til deres nytte, med navn luft, vann, land og ild; men Wralda vil alene være besitter av dem. Derfor råder jeg dere til: Dere skulle velge dere rettferdige menn, som deler arbeidet og fruktene etter rett, slik at ingen er fri for arbeid eller for forsvarstjeneste.

6. Hvis det blir funnet noen blant dere som selger sin egen frihet, han er ikke av deres folk, han er en horunge med bastardblod. Jeg råder dere til at dere driver ham og hans mor ut av landet. Si det til deres barn morgen, middag og kveld til de drømmer det om natta.

7. Enhver som berøver en annen for hans frihet, selv om denne andre var ham skyldig, skulle jeg la føre (inn) i livmora til ei slavinne. Men jeg råder dere til å ta hans lik og det til hans mor til et ubevokst sted for å brennes. [013] Grav etterpå deres aske ned femti fot under grunnen, for at det ikke skal vokse opp noe gresstrå, for slikt gress ville drepe deres kjære kveg.

8. Ikke grip inn i folket til Lyda eller til Finda. Wralda vil hjelpe dem, slik at den volden som gikk ut fra dere skulle komme tilbake til deres egne hoder.

9. Hvis det skulle hende at de ville (ha) råd eller noe annet av dere, så tilhører (det) dere å hjelpe dem. Men kommer de for å røve, fall da ned på dem som lynende ild.

10. Hvis noen av dem begjærer ei av deres døtre til kone, og hun vil det, da skal dere forklare hennes dumhet; men vil hun dog følge sin frier, (se til) at hun så går med fred.

11. Vil deres sønner ha deres døtre, da bør dere gjøre likedan som med deres døtre. Men verken den ene eller den andre må komme tilbake, for de kunne medbringe fremmedartede seder og skikker; og så snart disse blir velsignet av dere, kan jeg ikke lenger våke over dere.

12. Til mi jomfru Fästa har jeg festet alt mitt håp, derfor må dere ta henne til deres [014] æresmor. Følger dere mitt råd, da skal hun heretter forbli min tjener og alle fromme jomfruer som følger henne. Da skal den lampa aldri mer utgå som jeg har tent for dere. Dens lys skal da for evig opplyse deres hjerner, og da skal dere bli likeså frie fra ufri vold som deres ferske elver fra det salte vannet i det endeløse havet.

Les mer

NO009.18 Frya ᐊ forrige/neste ᐅ NO014.09 Festa

På andre språk

DE011.13 Tex

EN011.13 Tex

ES011.13 Tex

FS011.13 TEX

NL011.13 Tex