NO065.15 Jon
L. Minervas tid
1. På Walhallagara
Jons flåte
Lien 2015
65.15 Herved kommer historia om Jon
Jon, Jôn, Jhon, Jân, er det samme som ’gitt’, men det beror på styrmennenes uttale, som av (sed)vane forkorter alt for under farten å kunne rope tydelig og høyt.
Jon – det vil si ‘gitt’ – var sjøkonge, født i Alderga [Oudegouw]. (Han hadde) dratt ut fra Flímar med 100 og 27 skip, utrustet for ei stor utenlandsreise og rikelig lastet med rav, tinn, kobber, jern, tekstil, klutepapir (og) jomfrufilt av oter-, bever- og mårpels.
Nå skulle han også ta med skrivefilt herfra [fra Middelburg], men da Jon kom hit og så hvordan Kälta hadde tilintetgjort vår berømte borg, da ble han så overmåte heftig at han dro av sted til Flíburch [Oostburg] med alle sine folk [066] og tente opp den røde hane der som gjengjeldelse. Men gjennom hans kontreadmiral og noen av hans folk ble lampa og jomfruene reddet. Men Sírhêd, eller Kälta, kunne de ikke fange, hun klatret opp på de ytterste tindene [brystvernet], (alle og) enhver trodde at hun ville omkomme i flammene, men hva skjedde? Mens alle hennes folk stod stive som pinner [‘stokke og stive’] av skrekk, kom hun skjønnere enn noen gang på sin travhest og ropte til (dem): “Etter min sin Kälta!” Da strømmet det andre skeldafolket sammen. Da styrmennene så det, ropte de: “For Minerva, vi!” En krig er kommet utav det, hvorigjennom tusener er falt.
I disse tidene var Rôsamond – det vil si ‘Rosenmunn’ – mor. Hun hadde gjort mye i minnelighet for å bevare fred(en); men når det nå ble så ille, gjorde hun kort prosess. Umiddelbart sendte hun bud gjennom landpålene og lot ei allmenn nødbefaling utropes. Da kom landkrigerne ut fra alle steder. Det stridende bygdefolket ble alle fanget, men Jon berget seg med folket sitt på sin flåte med begge lampene, samt Minerva og jomfruene fra begge borgene.
Helprik, hærføreren, lot ham innrapportere, men mens alle krigerne ennå var over Skelda [Schelde] fôr Jon tilbake til Flímar og igjen videre til øyene våre. Hans folk og mange av vårt folk [067] tok kone og barn om bord, og da Jon nå så at man ville straffe ham og hans folk lik forbrytere, dro han stille av sted.
Han gjorde rett, for alle våre øyboere og alt det andre Skeldafolk som hadde slåss ble brakt til Brittanja. Dette steget var forfeilet, for nå kom begynnelsen på enden.
Les mer
NO061.28 Jomfruer ᐊ forrige/neste ᐅ NO067.09 Kelta
På andre språk
DE065.15 Jon EN065.15 Jon ES065.15 Jon NL065.15 Jon