NO060.12 Golerne

K. Tunis’ tid

3. Tunis, tyrerne, golerne

Golerne

Lien 2015

60.12 Hva (som) har blitt av dette:

I det nordligste hjørnet av Middelsê [Middelhavet] ligger det ei øy ved kysten. Nå kom de (for) å spørre (om) å kjøpe denne. Derfor ble (det) forordnet ei allmenn samling. Moras råd ble innhentet, men mora så dem helst langt vekk; derfor mente hun at det ikke heftet noen skade ved (det). Men da vi etterpå så hvordan vi hadde feilet, kalte vi øya Missellja [Marseille].

Her etter skal vises hvorfor vi hadde grunn til det.

Golerne, det het Sídons misjonsprester. Golerne hadde nok sett at landet der var sparsomt befolket og langt fra mora. For nå å gjøre et godt inntrykk av seg selv, lot de seg på vårt språk kalle ‘til tro viede’ [druider], men det ville vært bedre om de hadde kalt seg ‘fra troen vendte’, eller [061] kort sagt ‘trovendte’ [travanter], som våre styrmenn seinere har gjort.

Da de var vel etablert, da byttehandlet kjøpmennene vakre kobbervåpen og allslags smykker mot våre jernvåpen og villdyrskinn, hvorav (det) var mange å få i våre sydlige land. Men golerne feiret alle slags råtne, avgudelige fester for derved å lokke kystboerne gjennom medvirkning av deres vellystige jenter og søtheten til deres giftige [‘venomske’] vin.

Var det noen av våre folk som hadde bedervet (seg) så ille at hans liv kom i fare, da ga golerne ham ly og skjul og førte ham til Phonisia [Fønikia], det betyr Palmeland. Når han var bosatt der, da skulle han skrive til sine slektninger og venner og kamerater at landet var så godt, og menneskene så lykkelige, at ingen kunne forestille (seg) det.

I Brittannja var (det) svært mange menn, men lite kvinner. Da golerne fikk vite det, lot de hele tida jenter bortføres, og disse ga de (til) de fortrukne for ingenting. Men alle disse jentene var deres tjenere, som stjal barna fra Wralda for å gi dem til deres falske Herrer.

Les mer

NO058.01 Tyrerne ᐊ forrige/neste ᐅ NO061.28 Jomfruer

På andre språk

DE060.12 Golen

EN060.12 Gola

ES060.12 Los Gola

NL060.12 Golen