NO067.09 Kelta
L. Minervas tid
1. På Walhallagara
Kelta og Golerne
Lien 2015
67.09 Kälta, som etter sigende kunne løpe like godt på vannet som på land, dro over fastlandet og videre av sted til Missellja [Marseille]. Da kom golerne med sine skip ut fra Middelhavet forbi Kâdik [Cadiz] og alle våre utland. Videre falt de på og over Brittannja; men her kunne de ikke få noe fotfeste, fordi styresmaktene var mektige og de bannlyste fortsatt frisere.
Men nå kom Kälta og sa: “Dere er født frie, og for små feil har man gjort dere til forvorpne, ikke for å forbedre dere, men for å utvinne tinn gjennom deres hender. Vil dere igjen være frie og leve under mi styring og beskyttelse, trekk da ut! Våpen skal dere få og jeg skal våke over dere.” Lik lynild gikk det over øyene, og før krøderens hjul hadde løpt rundt én gang [innen 1629 fvt.] var hun mesterinne over alle sammen og tyrerne – fra alle våre sydlige stater (og) til Sêjene [Seinen].
Fordi Kälta ikke til fulle stolte på seg selv, lot hun bygge en borg i det nordlige fjellandet [Skottland]. [068] Kältasborg ble den kalt – den er ennå eksisterende, men nå heter den Kêrenäk [Lindisfarne]. Fra denne borgen hersket hun som ei ekte mor; ikke for sine tilhengeres skyld, men over dem – og de har seinere kalt seg kältana [keltere].
Men golerne hersket gradvis over hele Brittanja. Det kom for det første av at de ikke lenger hadde borger, for det andre at de ikke hadde ei borgjomfru der, og for det tredje av (at) de ikke hadde noen ekte lampe. Gjennom alle disse årsakene kunne hennes [Kältas] folk ikke lære (noe), de ble dumme og tåpelige, og ble endelig berøvet av golerne for alle sine jernvåpen og til sist leid omkring i nesa lik en okse.
Les mer
NO065.15 Jon ᐊ forrige/neste ᐅ NO068.17 Middelhavet
På andre språk