View source for NO208.17 Kirke

'''Z. Askars tid'''

'''Større og rikere kirke'''

=={{versjon_Lien}}==
'''[[208|208.17]]''' Da pesten var veket for godt, da kom de befridde twisklenderne til Rêne;<ref>Rhinen</ref> men Âskar ville ikke stå på linje med fyrstene fra det råtne, bastardiserte folket. Han ville ikke tolerere at de skulle kalle seg Frøyas barn, slik Rêintja hadde bebudet. Men han glemte dermed at han selv hadde svart hår.

Blant twisklenderne<ref>‘tyskerne’</ref> var det to folk som ikke kalte seg twisklendere. Det ene folket kom helt fjernt fra sydøsten; de kalte seg alemannere.<ref>‘alle menn’</ref> Dette navnet hadde de gitt seg selv da de ennå streifet omkring i skogene uten kvinner, som bannlyste. '''[[209|[209]]]''' Seinere har de røvet kvinner fra slave(r)folket, slik som hliðhâwerne;<ref>litauerne</ref> men de har beholdt navnet sitt.

Det andre folket, som streifet omkring mer nært, kalte seg frankere; ikke fordi de var frie, men Frank – det hadde den første kongen hett som hadde gjort seg til arvekonge over sitt folk med hjelp fra de fordervede jomfruene. De folkene som grenset til ham, kaller seg Đjoðhis svna<ref>teutonere</ref> – det betyr ‘Folkets sønner’. De har forblitt frie mennesker, ettersom de aldri ville anerkjenne en konge eller fyrste eller mester enn dem som var valgt på den allmenne samlinga ved allmenn bestemmelse.

Âskar hadde allerede fått vite av Rêintja at de twisklandske fyrstene nesten alltid var i fiendskap og feide. Nå forespeilte han dem (at) de skulle velge en hertug fra hans folk – fordi han var engstelig, sa han, (for) at de skulle krangle med hverandre over herredømmet.<ref>mesterskapet</ref> Han sa også (at) hans fyrster kunne snakke med golerne. Det, sa han, var også moras mening.

Så kom twisklendernes fyrster sammen, og etter tre ganger sju døgn valgte de ut Alrik til sin hertug. Alrik var Âskars nevø. Han ga ham to hundre barskinger<ref>‘skotter’</ref> og hundre (av) de sterkeste sakserne med som livvakter. Fyrstene måtte sende tre ganger sju av '''[[210|[210]]]''' sine sønner til Stâveren som garanti (på) deres troskap.

Til nå var alt gått etter ønske, men da man skulle dra over Rêne [Rhinen], ville kongen til frankerne ikke stå under Alriks befaling. Derfor løp alt (ut) i forvirring. Âskar, som mente at alt gikk bra, landet med sine skip på den andre sida av Skelda.<ref>Schelde</ref> Men der var man forlengst informert om hans ankomst, og på vakt. Han måtte flykte så snart som han var kommet, og Âskar ble selv tatt.<ref>ca. 10 vt.</ref> Golerne visste ikke hvem de hadde fanget, og således ble han etterpå utvekslet mot en høytstående goler som Âskars folk hadde ført med (seg).

Mens alt dette pågikk løp magjarerne enda freidigere enn før hen over våre naboers land. Ved Egmvda,<ref>Egmond</ref> hvor før borgen Forâna<ref>Vronen, Sint Pancras</ref> hadde stått, lot de bygge en kirke – enda større og rikere enn Âskar hadde gjort i Stâveren.<ref>Stavoren</ref>

Etterpå sa de at Âskar hadde tapt slaget mot golerne fordi folket ikke ville tro at Wodin kunne hjelpe dem, og at de derfor ikke ville tilbe ham. Videre gikk de til (verks) og bortførte unge barn som de (be)holdt hos seg og oppdro i sin fordervede læres hemmeligheter.

Var det mennesker som ...

''[fortsettelsen mangler]''

==Noter==
<div class="column_lists">
<references />
</div>
{{Kapittelnavigering|normal=NO00b.01 Liko|back=NO207.14 Straff}}
==På andre språk==
<span>
:<div class="emoji flag de"></div> '''[[DE208.17 Gespalten]]'''
:<div class="emoji flag uk"></div> '''[[EN208.17 Temple]]'''
:<div class="emoji flag es"></div> '''[[ES208.17 Dividido]]'''
:<div class="emoji flag fs"></div> '''[[FS208.17 FYANDSKIP|FS208.17 <span class="fryas">FYANDSKIP</span>]]'''
:<div class="emoji flag nl"></div> '''[[NL208.17 Verdeeld]]'''</span>
[[Category:Norsk Oversettelse]]
__FORCETOC__
{{DEFAULTSORT:^Y. Rika: Ærestitler^}}