View source for NO103.26 Vellum

'''R. Apollania'''

'''5. Hjelp deres neste'''

=={{versjon_Lien}}==
'''[[103|103.26]]''' Dette står skrevet på skrivefilt. Tale og svar til forbilde for andre jomfruer:

En asosial, gjerrig mann kom klagende til Trâst, som var jomfrua i Stavia. Han sa (at) uvær hadde ført vekk hans hus. Han hadde bedt til Wralda, men Wralda hadde ikke gitt [lånt] ham noen hjelp. '''[[104|[104]]]''' “Er du en ekte friser?”, spurte Trâst. “Fra foreldre til foreldre”, svarte mannen.

“Da”, sa hun, “vil jeg så noe i ditt sinn i fortrolighet, som kan gro en kime og gi frukter”.

Videre talte hun og sa: “Da Frøya var barn stod vår mor naken og bar, ubeskyttet mot Solas stråler. Ingen kunne hun spørre og det var ingen som kunne gi henne hjelp. Da trådte Wralda til og skapte i hennes sinn lyst og kjærlighet, angst og skrekk. Hun så rundt om, hennes lyst valgte det beste, og hun søkte skjul under vernende linder.

Men regn kom og bakdelen var at hun ble våt. Men hun hadde sett hvordan vannet dryppet fra de hellende bladene. Nå lagde hun et tak med hellende sider, på stokker lagde hun dem. Men stormvind kom og blåste regn under det. Nå hadde hun sett at stammen ga ly. Etterpå gikk hun i gang og lagde en vegg av hedetorv og gresstorv, først på ei side og videre på alle sider. Stormvind(en) kom tilbake enda (mer) rasende enn tidligere og blåste taket hennes avsted. Men hun verken klagde over Wralda, eller til Wralda. Men hun lagde et stråtak og la steiner oppå det.

(Etter å) ha funnet ut hvor vondt det gjør '''[[105|[105]]]''' å bekymre (seg) alene, så forklarte hun sine barn hvordan og hvorfor hun hadde gjort slik (hun hadde gjort). Disse handlet og tenkte sammen. På sådant vis er vi kommet på hus med trappebenker, en tram og vernende linder mot solstrålene. Til sist har de lagd en borg og videre alt det andre. Hvis huset ditt altså ikke var sterkt nok, så må du prøve å gjøre det andre (dvs. neste) bedre.”

“Huset mitt var sterkt nok”, sa han, “men det høye vannet hadde løftet det opp og stormvind hadde gjort det andre.”

“Hvor sto så huset ditt?” spurte Trâst.

“Langs Rhinen”, svarte mannen.

“Stod det så ikke på en haug eller jordvoll?” spurte Trâst.

“Nei”, sa han, “huset mitt sto ensomt ved bredden, jeg har bygd det alene, men jeg maktet ikke å lage noen jordvoll alene.

“Jeg visste (det) godt”, sa Trâst, “jomfruene har fortalt meg det. Du har hele ditt liv hatt en motvilje for menneskene, av frykt (for) å måtte gi eller gjøre noe for dem. Men med det kan man ikke komme langt. For Wralda, som er gavmild, trekker seg (bort) fra de gjerrige.

Festa har rådet oss, og over dørene til alle borger er det '''[[106|[106]]]''' skrevet i stein:
:‘Er (dere) veldig egoistiske’, sa Fästa,
:‘beskytt da deres neste,
:undervis da deres neste,
:hjelp da deres neste,
:så skal han gjengjelde dere det.’

Er disse rådene ikke gode nok (for) deg, veit jeg ingen bedre for deg.” Mannen ble skamrød og han stakk stille av sted.

{{Kapittelnavigering|normal=NO106.10 Ljudgarda|back=NO100.01 Førstelæra2}}
==På andre språk==
<span>
:<div class="emoji flag de"></div> '''[[DE103.26 Nächstenhilfe]]'''
:<div class="emoji flag uk"></div> '''[[EN103.26 Tale]]'''
:<div class="emoji flag es"></div> '''[[ES103.26 Vitela]]'''
:<div class="emoji flag fs"></div> '''[[FS103.26 BÁTSJOCHT|FS103.26 <span class="fryas">BÁTSJOCHT</span>]]'''
:<div class="emoji flag nl"></div> '''[[NL103.26 Vellum]]'''</span>
[[Category:Norsk Oversettelse]]
__FORCETOC__
{{DEFAULTSORT:^R. Apollania^}}