View source for NO095.20 Lovprisning

'''R. Apollania'''

'''3. Adelas lovprisning'''

=={{versjon_Lien}}==
'''[[095|95.20]]''' Borgjomfruas lovprisning:

Ja, fjerntboende venn, tusener er allerede kommet og enda flere er på vei.

Vel, de ville høre Adelas visdom.

Hun er så visst fyrstinne, for hun har alltid vært den fremste.

Å ve! Til hva skulle hun tjene? Hennes bluse er (av) lin, hennes tunika (av) ull som hun selv spant og vevde. Med hva skulle hun '''[[096|[096]]]''' høyne sin skjønnhet? Ikke med perler, for hennes tenner er hvitere. Ikke med gull, for hennes hår er mer skinnende. Ikke med (edel)steiner. Vel er hennes øyne myke som lammets øyne, men samtidig så glødende at man kan se beskremt inn i dem.

Men hvorfor snakker jeg om skjønnhet? Frøya var (så) visst ikke skjønnere – ja kamerat, Frøya som hadde sju skjønnheter, hvorav hennes døtre har arvet bare én hver, høyst tre. Men selv om hun var stygg, ville hun dog vært oss dyrebar.

Om hun var tapper? Hør, kamerat – Adela var vår grietmanns eneste barn. Hun var sju jordfot høy; enda større enn hennes legeme var hennes visdom, og hennes mot var lik begge tilsammen.

Se her: Det var engang en torvbrann. Tre barn var sprunget (opp) på hin gravstein. Vinden blåste fælt. Alle skreik og mammaen var rådløs. Der kom Adela. “Hvorfor står dere og henger”, ropte hun, “prøv å yte hjelp, og Wralda skal gi dere krefter!” Der spratt hun mot småskogen, greip orebusker, '''[[097|[097]]]''' prøvde å lage ei bru. Nå hjalp óg de andre (til), og barna ble reddet.

Årlig kommer barna hit (for å) legge blomster. Det kom tre fønikiske skipsfolk som ville mishandle dem. Men Adela kom – hun hadde hørt deres rop. Hun slo overgriperne i svime; og slik at de selv skulle innse at de var uverdige menn, bandt hun alle sammen fast til en spinnerokk. De fremmede herrene kom (for å) spørre etter sine folk. Da de så hvor grovt de var blitt forulempet, kom (det) fram harme. Men man fortalte hvordan det var skjedd. Hva de gjorde videre? De bøyde seg framfor Adela og kysset falden (på) hennes tunika.

Men kom, fjerntboende venn – skogsfuglene flyktet for de mange besøkende. Kom kamerat, så kan du høre hennes visdom.

Ved gravsteinen – som det ble meldt i lovtalen – er mammas lik begravd. På gravsteinen har man skrevet disse ordene: “Gå ikke for hastig, for her ligger Adela.”

{{Kapittelnavigering|normal=NO097.28 Førstelæra1|back=NO093.18 Giftpilen}}
==På andre språk==
<span>
:<div class="emoji flag de"></div> '''[[DE095.20 Lob]]'''
:<div class="emoji flag uk"></div> '''[[EN095.20 Eulogy]]'''
:<div class="emoji flag es"></div> '''[[ES095.20 Elogio]]'''
:<div class="emoji flag fs"></div> '''[[FS095.20 LOVSPRÉKE|FS095.20 <span class="fryas">LOVSPRÉKE</span>]]'''
:<div class="emoji flag nl"></div> '''[[NL095.20 Lofspraak]]'''</span>
[[Category:Norsk Oversettelse]]
__FORCETOC__
{{DEFAULTSORT:^R. Apollania^}}